Strømsør Fjellgård

Strømsør Fjellgård fra 1839 er den eneste bevarte fjellgården i Troms

Gården ligger mellom 275 og 300 meter over havet med tunet på om lag 285 meter over havet i Østerdalen i Bardu kommune. Gården strekker seg fra Barduelva og opp mot Veslfjellet bak. Den ligger oppe i en sørvest-vendt li, som en stor åpen slette i skogen. Gården består av slake skråninger og åpne sletter med frodige skoglier rundt. Selve tunet ligger på ei egg i den slake lia. Bygningene ligger langsetter terrenget, med våningshuset tronende på kanten av egga og den lange sammenbygde driftsbygningen bak. Det sies at gården og tunet ble lagt nettopp her på grunn av at stedet ble tidligst snøbart om våren. Sammenligna med resten av Troms er det overraskende å finne en gård med såpass store hus inne i "villmarka". Husene var generelt større i Bardu og Målselv enn i kystbygdene. God tilgang til trevirke og nyryddernes byggetradisjon kan ha virket inn på resultatet. Låven på Strømsør er et godt eksempel på byggeskikken i området. Anlegget er fredet av Riksantikvaren.

Bygningene
Våningshuset er et lafta toetasjes hus som er bygd i tre stadier. De to første stadiene var ferdig før 1886. Enden mot nord må ha vært bygd til senere.
Matbua (masstu) er et lite enetasjes lafta hus som er gravd delvis ned i bakken. Her holdt maten seg kaldt på varme dager. Matbua var bygd før 1886.
Smia er et lite enetasjes hus som er lafta av bjørkestrenger. Pipe og esse er murt av gråstein.
Stabburet ble tatt ned under andre verdenskrig og ble brukt i et bolighus på Setermoen. Stabburet som nå står på Strømsør er flyttet fra Sørreisa i 1992, men skal opprinnelig ha kommet fra Bardu.
Driftsbygningen er en lang toetasjes bygning, som er bygd sammen av flere enheter etter hverandre; kufjøs, sauefjøs og stall. Sauefjøsen ble rekonstruert i 1992, ellers er driftsbygningen fra 1800-tallet.

Fellesnevneren for husene på Strømsør er at de er grå av været, brun av sola og med torvtak som varierer i farge alt etter årstid. Husene viser at de er bygd og utvidet etter hvert som arbeidskraft og økonomi har gjort det mulig. For eksempel viser forskjellige merker i våningshuset at det må ha vært bygd ut i minst tre byggetrinn. Husene viser også at mesteparten av byggearbeidet har vært gjort av gårdens egne folk, her har nok det ikke vært innleid eksperter utenfra. Husene er "hjemmegjort", og dermed ekstra interessante. Her er det brukt flere forskjellige lafteteknikker og det er mange ulike detaljløsninger å se. Dørene er satt sammen med trenagler. Spikeren er håndsmidd, antagelig i gårdssmia som ligger i skogkanten på nedsiden av tunet. Det samme gjelder låser, gangjern og det andre som trengs når et hus skal bygges. Never var det rikelig av i skogen rundt gården, likedan torv til takene.

Adkomst og åpningstider
Adkomst er til fots på sti fra parkeringen ved hovedveien.
Gruppebesøk kan avtales på telefon 478 34 500 eller e-post post@mtmu.no.