Besøk oss på Facebook!

Strømsør Fjellgård


Strømsør Fjellgård fra 1839 er den eneste bevarte fjellgården i Troms

GÃ¥rden ligger mellom 275 og 300 meter over havet med tunet pÃ¥ om lag 285 meter over havet i Østerdalen i Bardu kommune. GÃ¥rden strekker seg fra Barduelva og opp mot Veslfjellet bak. Den ligger oppe i en sørvest-vendt li, som en stor Ã¥pen slette i skogen. GÃ¥rden bestÃ¥r av slake skrÃ¥ninger og Ã¥pne sletter med frodige skoglier rundt. Selve tunet ligger pÃ¥ ei egg i den slake lia. Bygningene ligger langsetter terrenget, med vÃ¥ningshuset tronende pÃ¥ kanten av egga og den lange sammenbygde driftsbygningen bak. Det sies at gÃ¥rden og tunet ble lagt nettopp her pÃ¥ grunn av at stedet ble tidligst snøbart om vÃ¥ren. Sammenligna med resten av Troms er det overraskende Ã¥ finne en gÃ¥rd med sÃ¥pass store hus inne i "villmarka". Husene var generelt større i Bardu og MÃ¥lselv enn i kystbygdene. God tilgang til trevirke og nyryddernes byggetradisjon kan ha virket inn pÃ¥ resultatet. LÃ¥ven pÃ¥ Strømsør er et godt eksempel pÃ¥ byggeskikken i omrÃ¥det. Anlegget er fredet av Riksantikvaren.

 

Bygningene
Våningshuset er et lafta toetasjes hus som er bygd i tre stadier. De to første stadiene var ferdig før 1886. Enden mot nord må ha vært bygd til senere.
Matbua (masstu) er et lite enetasjes lafta hus som er gravd delvis ned i bakken. Her holdt maten seg kaldt på varme dager. Matbua var bygd før 1886.
Smia er et lite enetasjes hus som er lafta av bjørkestrenger. Pipe og esse er murt av gråstein.
Stabburet ble tatt ned under andre verdenskrig og ble brukt i et bolighus på Setermoen. Stabburet som nå står på Strømsør er flyttet fra Sørreisa i 1992, men skal opprinnelig ha kommet fra Bardu.
Driftsbygningen er en lang toetasjes bygning, som er bygd sammen av flere enheter etter hverandre; kufjøs, sauefjøs og stall. Sauefjøsen ble rekonstruert i 1992, ellers er driftsbygningen fra 1800-tallet.

 

Fellesnevneren for husene pÃ¥ Strømsør er at de er grÃ¥ av været, brun av sola og med torvtak som varierer i farge alt etter Ã¥rstid. Husene viser at de er bygd og utvidet etter hvert som arbeidskraft og økonomi har gjort det mulig. For eksempel viser forskjellige merker i vÃ¥ningshuset at det mÃ¥ ha vært bygd ut i minst tre byggetrinn. Husene viser ogsÃ¥ at mesteparten av byggearbeidet har vært gjort av gÃ¥rdens egne folk, her har nok det ikke vært innleid eksperter utenfra. Husene er "hjemmegjort", og dermed ekstra interessante. Her er det brukt flere forskjellige lafteteknikker og det er mange ulike detaljløsninger Ã¥ se. Dørene er satt sammen med trenagler. Spikeren er hÃ¥ndsmidd, antagelig i gÃ¥rdssmia som ligger i skogkanten pÃ¥ nedsiden av tunet. Det samme gjelder lÃ¥ser, gangjern og det andre som trengs nÃ¥r et hus skal bygges. Never var det rikelig av i skogen rundt gÃ¥rden, likedan torv til takene.

 

Adkomst og åpningstider
Adkomst er til fots på sti fra parkeringen ved hovedveien.
Gruppebesøk kan avtales på telefon 478 34 500 eller e-post post@mtmu.no.