I 1780 var det ingen fastboende i Målselvdalen. Hver vår og høst drev samene reinen sin gjennom dalen på vei til og fra beiteområdene ved kysten og på fjellet, men ellers i året lå dalen øde. Overbefolkning, uår og naturkatastrofer drev imidlertid folk fra de store dalene på Østlandet og i Trondelag nordover. Drivkraften var drømmen om egen jord og et bedre liv. De var modige og arbeidsomme folk, og de tok med seg dialektene, tradisjonene og noen få nødvendige arbeidsredskaper nordover. Et kulturminne fra folket som slo seg ned i Målselv, er Kongsvoldtunet ved Rostavatn.
Kongsvoldtunet
Kongsvoldtunet ligger idyllisk til med utsikt til Lille Rostavatn og med Rostafjellet som majestetisk bakteppe. Fra tunet går det merka turløype opp til Rostakulen, og herfra er det storslagen utsikt over Målselvdalen.
Hovedhuset på tunet, Kongslistua, har tidligere stått på gården Kongsli som ligger ca 1 km lenger inn. Det gjelder også Velstua og smia. Stabburet er flytta hit fra Elvevold litt lenger ned i dalen. Lundbergstua har tidligere stått på Klasrommet, en husmannsplass under Nergård. Fjøset, kårstua nærmest veien og våningshuset bak Kongslistua sto her fra før. De to sistnevnte er i privat eie og hører ikke til museumsanlegget. På Kongsvoldtunet kan en se en rekke bruksgjenstander fra gammel tid. Disse er blant annet gitt av bygdefolket til museet.
Kongslistua er bygd i 1846 av Erik Andersen fra Tynset. Han er omtalt som et arbeidsjern, dugelig snekker og smed. Erik var gift med Mali Eriksdatter. Stua er rikt utstyrt med blant annet kister og skap som dateres tilbake til tiden da nyrydderne bodde sørpå. Enkelte av kistene er rikt dekortert med karveskurd og rosemaling. Her finnes blant annet et bjørneskinn, ei børse og et bilde av den legendariske bjørnejegeren Bjønn-Reier. Bjønn-Reier - eller Reier Andersen som han egentlig het, skal ha skutt minst 12 bjørn og vært i basketak med bjørnen. Det stod også stor respekt av han fordi han våget å sette seg opp mot øvrigheten.
Fjøset på Kongsvoldtunet er bygd i 1930. Fjøset rommer eldre gjenstander knyttet til gårdsarbeidet.
Velstua er det eldste huset på tunet og flytta hit fra gården Kongsli. Hans og Gunhild Iversen var de første nybyggerne på Kongsli. De kom fra Fron i Gudbrandsdalen. Denne lille ettroms-stua skal være satt opp av Hans i 1826. Nybyggerlivet ble imidlertid hardere enn ventet, og i 1843 forlot familien gården og dro sørover igjen.
Stabburet på Kongsvoldtunet ble flytta hit i 1993. Det har tilhørt gården Elvevold ca. 2 km lenger ned i dalen. Det ble bygd i 1890.
Lundbergstua er en husmannstue som tidligere har tilhørt gården Lundberg. Stua kalles også Klasrommet etter første eieren Klaus Olsen som ble kalt Klas. På Klasrommet hadde lasskjørere fra Øverbygd hvileplass, og mange som var på kirkeveg hadde ofte kafferast hos Klas-Guri som kona til Klas ble kalt. Lundbergstua ble restaurert på Lundberg på midten av 1990-tallet og ble flytta til Kongsvoldtunet i 1998.
Smia har stått på gården Kongsli. Den ble restaurert og flytta til Kongsvoldtunet i 1992.
Kverna som står i skogen bak fjøset er flytta hit og restaurert.
