Aursfjordsaga

– den eneste bevarte oppgangsaga i Nord-Norge
Aursfjordsaga har røtter tilbake til slutten av 1700-tallet, og var gjennom generasjoner viktig for produksjonen av materialer i regionen. I 1958 ble saga revet fordi det skulle bygges ny vei like forbi sagbruket. Folk med blikk for historie tok heldigvis vare på sagramma og annet viktig utstyr. I perioden 1977 – 1982 ble saga restaurert av Arne Pedersen, som er i rettlinjet slekt med Ingebregt Eliassen. Fra denne saga er det i senere år levert bord til både Morgedal og Maihaugen. Aursfjordsaga benyttes i dag aktivt i utdanning av tradisjonshåndverkere, og til saging av materialer til museets og andre aktørers restaureringsprosjekter. Sagdrifta er basert på en rekke geniale løsninger som utnytter vannkraft på ulikt vis.

Åpningstider

Aursfjordsaga er tilgjengelig for grupper og skoleklasser på forespørsel mellom mai og september. For henvendelser angående Aursfjordsaga kontakt Siv Garles Sjåland på telefon 922 10 532 eller e-post: siv.sjaland@mtmu.no.

Hvor du kan finne oss

Aursfjordveien 2147, 9321 Moen

Ingebregt Eliassen Uversfiord

var pelementmakeren – tusenkunstneren – som utfordret øvrigheten. Eliassen var bygselsmann i Aursfjorden under godseier Hans Andreas Maursund på Bentsjord rett sør for Kvaløya – et borgerleie under Maursund Handelssted. En bygselsmann kunne ikke bare ta seg til rette. Likevel var det nettopp det Eliassen gjorde, da han i 1796 bygde oppgangssag ved utløpet av Lakselva. Å drive sag krevde kongelig bevilling; på den måten kunne myndighetene kontrollere næringsdrivende. Eliassen hadde ikke engang spurt godseieren om lov. Til overmål hadde Maursund fått bevilling på egen sag i Bentsjord-elva. Han gav lensmannen ordre om å ta arrest i saga til Eliassen.

På den tiden av året da dette skjedde, var Malangen islagt. Derfor måtte lensmannen vente til april 1797 før han kunne ta turen til Aursfjorden. Men på sommertinget året etter talte flere Eliassens sak og mente at han burde få bevilling. Godseieren gav etter til sist, og Eliassen fikk sin bevilling den 20. september 1799.

Oppgangssaga var svært viktig for utviklingen på 1800-tallet. For det første kunne planker og bord av tømmer produseres maskinelt. Inntil ni meter lange stokker økses til i begge ender og festes før vannet blir sluppet på vannhjulet med stembukkstanga. Saga gjør unna ca. en meter i minuttet. Med en slik sag ble trevirket bedre utnyttet enn tidligere. Det som før rakk til en båt, kunne nå bygges tre båter av. Sagbrukeren i Malangen gikk nye veier for å skaffe nødvendige redskaper. Smedene i området kunne ikke smi så store deler som Eliassen hadde bruk for. Når reindriftssamene som kom hit fra Jukkasjärvi nær Kiruna skulle gjøre vendereis om høsten, sendte Eliassen med dem mål han trengte. Neste år kunne han dermed hente ferdig smidd utstyr i Målselv.

I århundrer hadde Malangen vært regnet som Norges grense mot samene i nord, og nå dannet fjorden også grensa for Troms og Finnmarkens amt mot sør. Fra gammelt av var Malangen også regnet som grensa for hvor langt nord det var mulig å dyrke korn. Denne oppfatningen var fortsatt levende da Eliasen dyrket opp en byggåker her tidlig på 1800-tallet. Åkeren ble hetende Fattigåkeren fordi han i nødsårene tidlig på 1800-tallet delte ut korn fra denne åkeren, malt på hans egen mølle.

Våren og forsommeren var skjæretid på saga. Da gikk den gjerne døgnet rundt. Det gjaldt å utnytte vårflommen, og på denne tiden av året var det ennå lite å gjøre på gården. Politisk markerte også Eliassen seg da riksforsamlingen på Eidsvoll skulle samles i 1814. Han var med og valgte utsendinger fra Troms og Finnmarkens amt. De som ble valgt, kom seg ikke lenger enn til Namsos før det ble 17. mai, og måtte gjøre vendereis. De første tiårene på 1800-tallet kom det imidlertid flere sager i området. Elveosen i Aursfjordbotn lå avsides til i forhold til de nye sagene. Bruken av Aursfjordsaga varierte derfor mye fra år til år, og den ble etter hvert supplert med ei sirkelsag.

På området til Aursfjordsaga er også den gamle skolen i Hamnvåg satt opp, der en finner en utstilling av gamle gjenstander.

Kjøp billetter

Kontakt museum

Loading...

Reåpning av kulturstien i Mefjordvær som Fotefar i Senja

Tid

Sted

15:00

Helsehuset, Mefjordvær

Beskrivelse

Formidlingsprosjektet "Fotefar mot Nord" er en veiviser i historien i Nord-Norge og Namdalen. På 1990-tallet valgte hver kommune i landsdelen ett kulturminne (Fotefar) som bidrag til prosjektet. Til sammen gir disse et bredt bilde av landsdelens folk, natur og virksomhet gjennom 10.000 år. Nå revitaliseres dette prosjektet i samarbeid mellom Sametinget, fylkeskommunene Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark med støtte fra Riksantikvaren. Senja kommune har videreført alle fotefarene som den gang de fire Senja-kommunene gikk inn med. Dette er i dag Kveitmuseet i Skrolsvik (gamle Tranøy kommune), Torsken kirke (gamle Torsken kommune), kulturstien i Mefjordvær (gamle Berg kommune) og Øyfjordvær (gamle Lenvik kommune). Alle disse fotefarene har vært gjennom en revitaliseringsprosess de siste årene. Nå vil vi reåpne alle fotefarene. Nå står kulturstien i Mefjordvær for tur. Vi inviterer til en markering i anledning reåpningen av kulturstien som ett av fotefarene i Senja kommune. 

Representant fra Senja kommune vil foreta reåpningen av kulturstien i Mefjordvær som fotefar i Senja.

Troms Fylkeskommune vil være tilstede, og orientere om prosjektet Fotefar mot Nord.

Det blir presentasjon av innholdet i fotefaret.

Det blir kafe på helsehuset ved Mefjordvær Bygdelag.

 

Mer informasjon om dagen kommer!

Vi ønsker hjertelig velkommen til en spennende ettermiddag i Mefjordvær!

 

Tid

15:00

Sted

Helsehuset, Mefjordvær

Beskrivelse

Formidlingsprosjektet "Fotefar mot Nord" er en veiviser i historien i Nord-Norge og Namdalen. På 1990-tallet valgte hver kommune i landsdelen ett kulturminne (Fotefar) som bidrag til prosjektet. Til sammen gir disse et bredt bilde av landsdelens folk, natur og virksomhet gjennom 10.000 år. Nå revitaliseres dette prosjektet i samarbeid mellom Sametinget, fylkeskommunene Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark med støtte fra Riksantikvaren. Senja kommune har videreført alle fotefarene som den gang de fire Senja-kommunene gikk inn med. Dette er i dag Kveitmuseet i Skrolsvik (gamle Tranøy kommune), Torsken kirke (gamle Torsken kommune), kulturstien i Mefjordvær (gamle Berg kommune) og Øyfjordvær (gamle Lenvik kommune). Alle disse fotefarene har vært gjennom en revitaliseringsprosess de siste årene. Nå vil vi reåpne alle fotefarene. Nå står kulturstien i Mefjordvær for tur. Vi inviterer til en markering i anledning reåpningen av kulturstien som ett av fotefarene i Senja kommune. 

Representant fra Senja kommune vil foreta reåpningen av kulturstien i Mefjordvær som fotefar i Senja.

Troms Fylkeskommune vil være tilstede, og orientere om prosjektet Fotefar mot Nord.

Det blir presentasjon av innholdet i fotefaret.

Det blir kafe på helsehuset ved Mefjordvær Bygdelag.

 

Mer informasjon om dagen kommer!

Vi ønsker hjertelig velkommen til en spennende ettermiddag i Mefjordvær!